Onsdag 13. februar - dagen for fellklatring. Singriya blir kalt for verdens 8. underverk. Det består av en liten fjelltopp på ca. 200 meters høyde med et fantastisk, gammelt parkanlegg rundt. På toppen av fjellet finne restene etter et gammelt slott som en tidligere hersker fikk oppført. Hele området er omgitt av vollgraver, der vi ble fortalt at det fantes krokodiller. Oppstigningen til toppen av fjellet er ikke spesielt vanskelig, fordi det finnes trapper hele veien. Fjellsiden er nesten loddrett, og det kan derfor se litt skummelt ut dersom man er plaget med høydeskrekk. De største utfordringene er imidlertid den høye temperaturen og den fysiske anstrengelsen for å gå opp alle trappene.

Vi fikk med oss en guide som fulgte oss på hele fjellturen. Det var også fullt av "frivillige" som stod klare til å hjelpe oss opp trapper osv. - selv om vi ikke hadde behov for hjelp i det hele tatt. De håpet selvsagt at vi skulle belønne dem for innsatsen. Etterhvert ble det temmelig plagsomt å ha alle disse folkene rundt seg, og Paul fortalte dem på en vennlig, men bestemt måte at det ikke var noe penger å hente. Da forsvant de for en stund.

Vi ruslet først igjennom det imponerende hageanlegget. En del av dette anlegget er gravet fram av arkeologene og satt i stand slik det trolig engang var. Det gjenstår imidlertid ganske mye utgraving. Det var imponerende å se hvordan de som laget dette for lenge siden hadde gjort seg flid med de utroligste detaljer. Det var kunstferdig utformede svømmebassenger som fikk vanntilførsel fra et kunstferdig utformet "vannledningssystem" i parken. Det var laget renner til vannet i uthogget stein. Disse steinrennene lå litt nede i bakken og var svært dekorative.

Et stykke oppe i den første del av fjellsiden er det en vindeltrapp som er festet rett på fjellveggen. Den er laget av jern, og ser litt rusten og medtatt ut, men Paul og Olaf beveger seg likevel helt opp til noen huler, eller et naturlig overheng i fjellsiden, der det finnes noen vidunderlig vakre freskomalerier, "portretter" av himmelske nymfer og tjenerinner, som nakne fra midjen og opp, og alltid i par, danser, tilbyr blomster eller bader.

Etter å ha kommet ned av vindeltrappen igjen fortsetter ferden forbi en "speilvegg". Denne er laget av en hvit masse som er smurt på fjellveggen og polert slik at man nesten kan speile seg i den. Utrolig å tenke på at den har holdt seg så fin i omtrent 1500 år!

Det blir en pause på et platå halvveis oppe i fjellsiden. På dette platået stod det engang en diger løvestatue som nådde helt opp til toppen av fjellet. For å komme opp måtte man dengang gå inne i løvestatuen. Nå gikk vi i trapper som hva hugget inn i fjellet, eller i smijernstrapper som var montert av engelskmennene en gang tildig på 1900-tallet.

På toppen av fjellet fikk vi se restene etter slottet eller festningen som ble bygget på 400-tallet, kong Kassapa. Utsikten der oppe fra kan ta pusten fra noen hver, og ferden opp er svimlende og vakker. Vi kunne se rester etter bl. a. et stort svømmebasseng, der sidekantene var hogget til av kjempestore steinblokker. Hvordan det har vært mulig å bygge alt dette på toppen av fjellet er ikke lett å forstå.

Historien forteller at kong Kassapa hadde murt sin far levende inne fordi han ikke ville gi fra seg tronen og alle rikdommene Kassapa forlangte. Av frykt for hevn torde ikke Kassapa lenger styre fra Anuradhapura, og derfor bygde han festningen i Sigiriya. I 18 år holdt Kasspa til her oppe, før han til slutt tok sitt eget liv - ved foten av klippen.

Mer info om Sigriya finnes her....

Safari
Etter litt hvil på hotellet skulle vi ut på safari. Vi ble hentet i en gammel Jeep og kjørt langt avgårde til inngangen av et naturreservat. Paul klarte atter en gang å få "resident price", selv om han ikke hadde med seg passet. Han ble nesten ikke trodd da han viste fram sitt lankesiske førerkort. I tillegg til sjåføren fikk vi med en oppsynsmann fra parken.

Vi kjørte en stund rundt på brukbare skogsveier, og kunne se både påfugl og andre dyr. Etterhvert fikk vi også øye på en elefant et stykke unna. Sjåføren kjørte nærmere, og vi fotograferte. Vi fortsatte videre langs en innsjø, og kunne bl. a. observere en ørn som seilte over oss. Så fikk vi se flere elefanter, og denne gangen en del nærmere. Flokken kunne vel være på 10 - 15 dyr, og gikk og beitet langs vannet. Det så ikke ut til at de brydde seg om oss.

Etter en pause med litt benstrekk (det var slitsomt å stå så mye bak i Land-Roveren) begynte vi på turen tilbake. Plutselig fikk vi se et par elefanter midt i veien forran oss. Den største stod og spiste på en stor grein. Sjåføren stoppet motoren, og vi kunne studere hvordan det store dyret på en lett og elegant måte flenget bark av greina som ble holdt i ro med det ene beinet. Vi stod slik en stund, helt til parkvokteren ga signal til sjåføren om å kjøre nærmere. Da flyttet elefantene seg litt inn i skogen. Parkvokteren gikk ut og tok bort greina, slik at vi kunne kjøre videre. Idet han smeller igjen døra på Land-Roveren hører vi at elefanten "blåser i trompeten" og ser at den kommer løpende mot oss. Avstanden var vel ca. 10 meter da sjåføren fikk fart på bilen, slik at vi kom oss unna.

Slitne, etter en lang dag, rik på begivenheter og opplevelser, ble vi kjørt tilbake til hotellet av safari-sjåføren. Der ventet middag og en tidlig kveld.....